Våpen, sykehus eller underholdning?

av Gerhard Eidså

Muligheten for å koble seg til et strømnett er noe vi gjennom mange år har vent oss til å ta som en selvfølge. Virkeligheten i dag er voksende køer.

Norges og Europas ambisiøse klimamål innebærer en omfattende elektrifisering av samfunnet, inkludert områder som industri og transport. Dagens regionale og lokale strømnett har ikke kapasitet til å ta unna den økende elektrifiseringen, og den opprustningen som må til, tar tid! Dermed er vi i den situasjonen at vi må prioritere, akkurat slik våpenprodusenten Nammo opplever det når de holder til i det strømområdet hvor også Green Mountain bygger et kraftkrevende datasenter med det kinesiske selskapet Tiktok som eneste kunde. Våpenprodusenten opplever at de til tross for dagens verdenssituasjon blir prioritert bak Tiktok sine kattevideoer.

Utspillene fra Nammo om å få prioritet i køen har skapt engasjement blant politikerne, både fra regjeringshold og opposisjon. Tonen er at dette er noe vi må fikse. Landets forsvarsevne lyder intuitivt viktigere enn underholdning, politikerne kommer på banen og media fatter interesse. De gjeldende spillereglene i kraftmarkedet blir naturlig nok en del av debatten, og det pekes korrekt nok på nettselskapene som adressat for en søknad om utvidet kapasitet.

Her er for det første dagens lovgiving klar: Som nettselskap SKAL vi være nøytrale. Vi har ikke mandat til å vurdere samfunnsnytten av de ulike forespørslene. I tråd med de gjeldende lover og regler behandler vi søknader etter hvert som de kommer inn. Vår rolle avgrenser seg til å sjekke formelle krav, prosjektere nødvendige utvidelser, beregne tilknytningskostnader og gjøre en avtale med søkeren. Det inkluderer også å gi god og tydelig informasjon og mest mulig forutsigbarhet til de med kraftbehov for å utvikle sine planer.

Problemet er bare at svaret basert på de gjeldende spillereglene kanskje er 5-10 års ventetid. Konsekvensene kan bli store, både direkte for de virksomhetene det gjelder og de mulige ringvirkningene de representerer. Er det da vi i nettselskapene som unndrar oss ansvar ved ikke å vurdere prosjektets samfunnsnytte? Gjemmer vi oss bak regelverk for å slippe å ta vanskelige valg?

Jeg tror ikke det. For det første er ikke prioriteringer så enkle som de synes. Et datasenter spiller for eksempel ikke bare av kattevideoer eller annen underholdning. Datasentre er også ryggraden i et gjennomdigitalisert samfunn og tilhører vår samfunnskritiske struktur. Datasentrene er nødvendig for alt fra å formidle kritisk informasjon i en krisesituasjon til å operere strømnettet! Eksempelet med kattevideoer brukes for å karikere problemstillingen, men hvordan skulle vi vurdert om den nye datasentralen som trengs for å mestre økt bruk av kunstig intelligens er mer eller mindre viktig enn matproduksjon? Hva med kritiske funksjoner som sykehus eller eldresenter? Hva med livsviktig transport? For å ikke gi helt slipp på kattevideoene, så er det heller ikke vår rolle å vurdere hvor viktig underholdning er. Det har vi hverken kompetanse eller mandat til.

For å gjøre bildet ytterligere komplekst, betyr ikke det at to prosjekt som hører til i samme strømområde at de i praksis står i motsetning til hverandre. Det å tildele kapasitet handler også om praktiske løsninger for å føre strømmen akkurat dit den skal forbrukes. Det kan det være alt fra opprustning av store stasjoner til graving og avtaler med grunneiere for å føre fram nye kabler. Det er en prosess i samspill med hver enkelt aktør. Nammo hadde ikke fått løst sine behov uten videre, selv om eierne av Tiktok-senteret hadde frasagt seg sin søknad.

Dagens spilleregler har klare svakheter i den virkeligheten vi står i. De gjør det utfordrende å ligge i forkant av behovet, og debatten viser også at det ikke er åpenbart hvordan vi skal sikre at samfunnskritiske behov får prioritet. Endringer av spillereglene er likevel noe vårt politiske system må ta seg av. Som nettselskap er våre viktigste bidrag å gi et så tydelig bilde som mulig av de vurderingene som må gjøres, og samtidig være så effektive vi kan innenfor de spillereglene som gjelder.

Gerhard Eidså, 04.04.2025